Kulturnett Møre og Romsdal

Databasar | Temaguiden | Kulturkalenderen | Institusjonsguiden | Kunstnarregisteret | Kultur på kart | Magasinet | Info | Kontakt

Månadens kulturminne


«Blotsteinen» i Arasvika På midten av 1960-tallet gjorde en innbygger i Arasvika på Ertvågøya en oppdagelse som ennå regnes som enestående på Nordmøre. Les Meir Ner-Hole i Romsdalen - med spor fra andre verdenskrig Litt opp i Romsdalen, like ved stedet der Romsdalshorn stasjon tidligere lå, ligger garden Ner-Hole. Husene ligger like inntil riksvegen, så de er lett å få øye på for forbipasserende. Les Meir Inntatt i berget Når vi kjører av ferga på Åfarnes og svinger til høyre, på veg mot Åndalsnes, er Strand en av de første gårdene vi kommer til. Allerede for 400 år siden, var Strand en temmelig stor gård, med velstående beboere. Les Meir Den første skolen på Sunnmøre Flere av danskekongene gjestet Sunnmøre, og var mer eller mindre fornøyde med oppholdet. Les Meir Smøla rundt med Opstad Smøla har og er avhengig av båt for å holde kontakt med resten av Norge. Les Meir Ulvestua i Nesset Når vi ser oppstyret et ti talls ulvene, som i dag finnes i Norge, skaper, så kan det være en tankevekker at man i tidligere tider har hatt 2500 - 3000 ulver i landet. Les Meir Det første 1. mai-toget i Ålesund I 1897 gikk det første 1.mai-toget gjennom gatene i Ålesund. Da steinarbeidere var de som dominerte prosesjonen, har dette i ettertid blitt hetende Steinbrytertoget. Les Meir Spelemannen Peter L. Rypdal Då bestefar døydde, var eg åtte år. Han låg i ei open kiste i bestestova medan me barnebarna leika oss rundt om. Les Meir Kvernhuset på Jøstølen På 1800-tallet ble det dyrket korn stort sett på alle gårder på Jøstølen og ellers på Smøla. De skar kornet, batt kornbånd og stauret det, det vil si at kornbåndene ble satt på staur for å tørke. Les Meir Hjortejakt i historia Bilete av grønkledde menn med triumferande glis - ved sida av daude hjortekroppar. Stort nærare dei sky dyra kjem ikkje dei fleste av oss. Nesten umerkande har dei teke seg til rette i skogane, også på øyane våre. Les Meir Eit uvanleg funn! Sommaren 2010 gjekk Gunnar Hjelle seg frampå ein underleg stein i skogen i Rongane i Eidsdal, Norddal kommune. Dette viste seg å vere eit gardssteinbrot for klebersteingryter. Les Meir Anna med barnet På Herøy gamle kyrkjestad står der ein stor jarnkross med berre denne inskripsjonen: "Anna med Barnet. 2.2.1841". Bak dette kulturminne ligg der ei gripande historie. Les Meir Dåpsfatet i Skodje kyrkje Det første møtet med Skodje kyrkje skjer gjerne ved døypefonten. Det er forunderleg å tenke på kva eit dåpsfat har vore vitne til. Les Meir Om sykkelens inntog i Ålesund Avisene melder for tida om at sykling er blitt den nye folkesporten her til lands. Sykkelløp som Den store styrkeprøven og Birkebeiner-rittet fulltegnes i løpet av noen sekunder, lokale sykkelklubber opplever solid tilstrømning av nyfrelste sykkelentusiaster, og stadig flere bruker tohjulingen til og fra arbeid. Les Meir Romsdalens Bjørnstjerne Bjørnson Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) ble født i bygda Kvikne i Østerdalen. I 1837 fikk faren Peder Bjørnson prestekall i Nesset. Familien flyttet til Nesset prestegård. Den storslagne naturen og det bondesamfunnet Bjørnstjerne vokste opp i Romsdalen skulle få stor betydning. Les Meir Offerøksa fra Halsen I 1976 ble det gjort et særegent gjenstandsfunn fra yngre steinalder i myrområdet Halsen ved den nordvestligste delen av Englivatnet (243 m.o.h.). Funnet er av et slag som nok bidrar til flere spørsmål enn svar. Les Meir MRF-sveler. Mer et begrep enn mat. For en stakkar som ikke er innfødt kan det hele virke nokså underlig; Folk kjøper svele og kaffe klokka sju på morgenen. Les Meir Huldresteinen! Kristina Svinnset møtte huldra ein gong på 1870 talet. Då det vart bygd veg langs Julsundet på Otrøya, vart huldresteinen sprengt vekk. Dette vart så utriveleg for huldra at ho reiste herifrå for godt. Les Meir Da Borgundkirka brant! Det var vindstille om morgenen onsdag 13. april 1904. Les Meir Ras og skred var hverdagen Ras og skred var hverdagen for folk i Sunndal tinglag før i tiden. Les Meir Djupt inne i skogen! På 1800-talet kom ei jakt etter skattar i fjella på Sunmøre. I dei ville Tafjordfjella venta dei å finne mykje, og det første funnet var i Kvithamrane. Les Meir Halm til brudestas! Finstasen skulle på i bryllup og var du brud var det mer enn bare en bunad man skulle ha på seg. Les Meir Alfheim Sunndal Bygdemuseum består av 13 bygninger. Bare 8 av disse ligger på selve museumsområdet. Les Meir Landhevningen i Sunndal. Under istiden var hele Norge dekket av is. Noen av de første isfrie områdene i Norge var faktisk på mørekysten, det er derfor vi finner så tidlig bosetning her. Les Meir Storbånaustet! Orkanen 1. januar 1992 feide storbåtnaustet på sjøen. Her er nokre glimt om kva det var for Kjell Magerøy. Les Meir Gamlekaia på Sjøholt! -eit immaterielt kulturminne? Les Meir Stenvikhula II Månadens kulturminneartikkel i august, omkring Stenvikhula, førte til en ny artikkel frå ein av leserane! Les Meir Stenvikhula "der overalt findes endeel baade brændte og ubrændte Been af baade vorne Mennesker og Børn". Skriver Lorentz D. Klûver i 1823. Les Meir Stjerneforma gravanlegg på Edøya I 2006 ble det utført en arkeologisk registrering i samband med byggingen av Gurisenteret. Les Meir Gravfeltene på Sæter i Eikesdalen På gården Sæter i Eikesdalen ligger over 70 gravminner bevart. Funn fra gravfeltene viser at gårdsbosettingen i EIkesdalen er minst 1800 år gammel. Les Meir Husfrua på Sæter i Eikesdalen. Under nydyrking på gården Sæter fant man i 1935 en skålformet spenne. For ca. 1100 år siden satt spennen på kjolen til gårdens husfrue, og det var hennes grav man nå hadde støtt på. Les Meir Frå øks til stav I Romsdalsmuseets samlingar finst fleire gamle økser, men vi har endå fleire stavar. Ein av desse stavane har ei gammal øks som forbilde. Les Meir Båtgrav Båtgrava ved Mo kirke i Surnadal vakte oppsikt da den ble oppdaget i 1994 og gravd ut i 1995. Er det en av gårdens tidligere odelsbønder som ble funnet? Les Meir Korsbrekka i Valldal er månadens kulturminne i Kulturminneåret 2009 Korsbrekka er det viktigaste historiske minne om Heilag-Olav ein har i Valldal. Snorre må ha hatt særs kontakt med personar som var lokalkjente i Valldal, for i Snorres kongesagaer står det i detalj om reisa hans i dalen. Les Meir Ei grav i vegen - funn av ei vikinggrav i Søvika Svært mykje av dei flotte funna vi har frå førhistorie er kome fram ved tilfeldig gravearbeid. Les Meir Rønstadhellaren på Løvsøya! På si rundreise på Sunnmøre, kom arkeologen Anders Lorange til Rønstadhellaren i 1878. Les Meir Korsforma køller frå Haram - ein spesiell gjenstand frå eldre steinalder. Hakker og køller av stein vart brukt i eldre steinalder, og er ein spesiell gjenstandstype som sjeldan vert funne på Sunnmøre. Ein kjenner berre til åtte korsforma køller i Møre og Romsdal og to av desse er funne i Haram kommune. Les Meir Hamsundhellaren i Haram! Artikkelen om Månadens kulturminne september 2008 på Kulturnett Møre og Romsdal omhandlar Hamsundhellaren i Haram kommune. Les Meir Hogsteinen fyrstasjon Hogsteinen fyr på Godøya i Giske kommune vart bygd i 1857 av 100 000 murstein frå Holland. Les Meir Batterihammaren og Napoleonskrig i Kristiansund! Som stadnamnet Batterihammaren ved Sørsundet i Kristiansund tilseier har området hatt militær funksjon som artilleristilling. Les Meir Bremsneshola Bremsneshatten ligger 130 moh og tilbyr deg god utsikt 360 grader til hav, by, fjord og fjell. I denne særeigne fjelltoppen er Nordmøres største grotte. Les Meir Den optiske telegraf Under Napoleonskrigen (1807 - 1814) kom Danmark - Noreg som ein alliert av Frankrike i krig med England og Sverige. Les Meir Bjønnhelleren i Aure I 1918 blei dei første funna i Bjønnhelleren i Jørgenvåg gjort av grunneigaren Sivert Jørgenvåg. Les Meir Jermannburet på Gossen Med ei høgd på 99 meter er Jermannburet det høgste punktet på Gossen. Les Meir Kavlbrua over Tiltereidet Over ein strekning på 4 kilometer er det ved Tiltereidet i Nesset påvist kavlebruer. Kavlebruer var stokkar/grove plankar lagt over fuktige parti på vegen. Les Meir Støypeform til sverd. 3000 år gammal våpenproduksjon på Ellingsøya! Les Meir Ulsteinsverdet Ved opninga av kulturhuset i Ulsteinvik i 2007 blei det overrekt ei gåve frå Ulstein Historielag. Les Meir Fangstanlegg i Sunndal kommune På den smale tangen mellom Storvatnet og Fiskbuvatnet ligg eit fangstanlegg med seks dyregroper som sperrer den vel 40 meter brede passasjen. Les Meir Strandgravfeltet på Løsetstranda. Strandgravfeltet på Løsetstranda, i Herøy kommune, er med sine 63 røyser eitt av dei aller største i Møre og Romsdal. Les Meir Bautasteinar på Småge Tre bautasteinar og grav frå vikingtid. Les Meir Smølens kobberverk Den rikaste og største koparåra i hele verden! Les Meir Falkefangst på Smøla Ei lita steinsamling på Smøla er ein del av ein rik og symbolmetta kulturhistorie. Les Meir Bygg frå 1930-1960 Privatbilismen og rutebiltrafikkens pionertid. Har du tips? Les Meir Stavenes fyrstasjon Stavenes fyrstasjon ble tent som ledfyr i 1842. Fyrets betjening besto av ein fyrvaktar med husstand. Fyrvaktar måtte også holde ein fyrkar. Les Meir Grip fyrstasjon Grip fyrstasjon ligger på en naken holme i havet utenfor Kristiansund. Det avfolkede fiskeværet Grip ligger like ved. Med sin dramatiske beliggenhet er det et av kystens mest særegne fyr. Les Meir Hestskjæret Hestskjær fyrstasjon 1. november 1879 ble Hestskjær fyr tent. Det skulle sikre trafikken som gikk over Hustadvika ytterligere. Fyret fikk et klippapparat som ble svært godt mottatt av de sjøfarende. Les Meir Kvitholmen fyrstasjon Kvitholmen fyrstasjon ble opprettet i 1842, den ligger på en liten holme nord for Hustadvika. Fyret ble automatisert og avfolket i 1990. Les Meir Bjørnsund fyrstasjon Bjørnsund fyr ble bygget for å bedre navigasjonsforholdene ved innseilingen fra havstykket Hustadvika til den indre leden. Fyret ble etablert i 1871 og avfolket og automatisert i 1993. Les Meir Tingkretsen ved Kvernes stavkirke på Averøya Tingkretsen ble restaurert i 1993 og står på samme sted som den opprinnelige tingkretsen stod. Den opprinnelige Tingkretsen ble fjernet under dyrking i 1923. I Møre og Romsdal er det nå bare 4 bevarte tingkretser. Les Meir Håkårøysa/Håkonrøysa på Rånes i Averøy kommune Håkårøysa er den største gravrøysa vi kjenner fra Nordmøre. Den har nå et tverrmål på 33 - 35 meter og en høyde på 1,5 - 2 meter. Vi kjenner ikke funn fra røysa. Les Meir Fallosstein / ”hellig hvit stein” ved Kvernes, Averøy kommune Under veiarbeid øst for stavkirken på Kvernes ble det i 1949 funnet en 31 cm høy og 23 cm bred fallosstein. Fallossteiner kalles ofte ”hellige hvite steiner”. Les Meir Sølvskatten fra Bolsøyneset I 1847 ble det funnet tre sølvringer ved dyrkingsarbeid på Bolsøya. Funnet ble gjort av Ola S. Bolsønes på bruket ”Nygjerdet”. Dette er sølvringer som er gravd ned seint i vikingtiden, eller tidlig i den kristne middelalder. Det er altså ikke et gravfunn. Les Meir Kulisteinen på Smøla Denne kopien av Kulisteinen ble reist i 1969, her hvor en mener at originalen har stått tidligere. Å reise stein som minnesmerke er en gammel førkristen skikk. Dessverre mangler toppen av steinen, og vi kjenner derfor ikke hele innskriften. På steinen kan en i dag lese: Tore og Halvard reiste denne steinen etter Ulv… Tolv vintre hadde Kristendommen vært i Norge … Les Meir Gravfeltet på Røttingsnes Gravfeltet på Røttingsnes er det største gravfeltet fra vikingtid som er kjent i Tingvoll. Bare deler av gravfeltet er bevart. Store deler av gravfeltet ble fjernet ved jordarbeid i gammel tid. Gravfeltet strekker seg på ei linje langs en bergrygg, i kanten av dyrka mark, ut mot spissen av neset. Her ligger både runde og avlange mer skipsformede hauger og røyser. Når vi i dag går ute på neset kan vi finne rester etter 10-14 røyser. I 1910 gjennomførte Karl Ryhg, bestyrer ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, arkeologiske undersøkelser i 8 av gravminnene. Han gjorde funn i ei langrøys og ei mindre rundrøys. Les Meir Trollpila på Bolsøya "Omtent 300 Alen østenfor Bolsøe kirke staaer paa en liden lav houg en, 8 Alen lang, smal og tynd Bautasteen, ved hvis østre side er en stor kæmpehoug og rudera af tvende Bygninger. Paa en smal Ryg eller Brink, som strekker sig mod øst, og er fra Stenen omtrent 400 Alen lang, ligger i een linje 5 smaae Kæmpehouge og 3 Skibshouge, hvoraf den ene er 36, den anden 30, og den tredie 20 Alen lang, Alle forsynede med en ramme af kampestene om foden." Les Meir